Hvorfor er det viktig å sjekke føflekker?
Kreftregisteret forteller at når vi sammenligner pasienter i Norge med andre land, med tilsvarende lyshudet befolkning og høy forekomst av melanom, finner vi at vi har tykkere svulster og mer alvorlig sykdom ved diagnose. Dette indikerer at vi ikke er oppmerksomme nok.
I tillegg har vi en større andel av den mest aggressive typen melanom, den vi kaller nodulært melanom. Disse vokser raskt og har ikke nødvendigvis de vanlige kjennetegnene som mørk farge og ujevn form. Flere av disse kan også bidra til høyere dødelighet. Det gjelder å oppdage melanom på et tidlig stadium fordi det er enklere å behandle og har vanligvis god overlevelse.
Hvordan kan du sjekke dine føflekker selv? Hva skal du se etter?
Det mest effektive du kan gjøre er å følge med på din egen kropp. Bruk godt lys og gjerne en partner som kan se der du ikke kommer til. På denne måten vet du hvilke flekker som er nye og hvilke som alltid har vært der. Du fanger lettere opp endringer. Vær spesielt oppmerksom på nye føflekker, eller om en føflekk endrer seg og skiller seg fra de andre.
Et melanom (føflekkreft) kommer oftere som en ny flekk, enn i en føflekk du har fra før.
Sjansen for å bli helt frisk av melanom (føflekkreft) avhenger av at svulsten oppdages så tidlig som mulig, og før den har spredd seg. Symptomene behøver ikke å være tegn på kreft, men du bør likevel ta dem alvorlig.
Føflekkens ABCDE
Med ABCDE-regelen kan du jevnlig sjekke om føflekkene dine eller andre områder på huden bør sjekkes av lege. Hvis du kan sjekke av på en eller flere av disse punktene bør du oppsøke hudlege:
A – Asymmetri: En godartet føflekk skal være symmetrisk.
B – Border: Godartede føflekker skal ha en tydelig grense mellom hud og føflekk.
C – Colour: Godartede føflekker er brune og ensfargede. Ondartede føflekker eller forstadier til disse kan sees som rødbrune, svarte, blå, grå, hvite, oransje eller rosa. Ondartede føflekker har ofte en blank overflate.
D – Diameter: Føflekker under 10 mm i største diameter er oftest godartede.
E – Evolution/enlargement: Dersom føflekken forandrer seg, vokser, skifter fasong, blir asymmetrisk eller begynner å klø, blø eller gjøre vondt må du få den sjekket.
Farlig vs ufarlig føflekk:
En hudlege ser raskt om føflekken er grunn til bekymring, men dette kan du selv gå ut fra: En ufarlig føflekk har en tydelig og regelmessig kant, mens de farlige flekkene viser en ujevn hakkete kant. Dersom føflekken har flere fargetoner (brun, svart, grå, rød, blå), har svarte partier eller er spesielt mørk så er dette også mistenkelig og bør sjekkes av hudlegen.
Menn vs kvinner
Menn og kvinner får ofte melanom på forskjellige steder på kroppen.
Hos menn kommer halvparten av melonomtilfellene på overkroppen. Hos kvinner er bena det vanligste stedet. Menn får oftere melanom på hodet og hals enn kvinner.
Annen hudkreft
Det finnes forskjellige typer hudkreft. Plateepitelkreft og basalcellekreft har andre symptomer enn et melanom. Plateepitelkreft og basalcellekreft kommer ofte i ansiktet og i områder som har vært mye i sol.
De kan se slik ut:
- Sår i huden som blør lett og ikke gror
- Rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
- Misfargede knuter som vokser
- Eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt
Hvis disse ikke forsvinner etter 6-8 uker bør du oppsøke hudlege.
Oppsøk hudlege hvis:
- Du får en ny flekk
- Du har en føflekk som klør, blør eller danner et sår som ikke vil gro
- Føflekken forandrer form og farge – blir tykkere, får ujevne kanter eller sorte partier.
Hvordan sjekker legen føflekkene?
- Konsultasjon: En samtale med hudlege hvor du forteller om din hudhelse, eventuelle bekymringer, og om det finnes føflekker som er ømme eller oppleves som unormale eller nye.
- Sjekk av føflekkene: Hudlegen sjekker nøye alle føflekker, og leter etter flekker som kan være kreftfremkallende. Det gjøres en generell vurdering av alle typer flekker på huden. Deretter undersøkes føflekkene svært nøye, for å vurdere om det er nødvendig å fjerne dem av medisinske grunner.
- Biopsi: For å teste føflekken ytterligere vil hudlegen enten ta en liten biopsi (prøve) av den, eller kirurgisk fjerne området helt. Dette gjøres med lokalbedøvelse. Det er vanligvis ikke behov for at dette gjøres på et sykehus.
6 Fakta om hudkreft i Norge:
- Norge er blant de land i verden som har høyest forekomst av føflekkreft.
- De fleste som får føflekkreft er over 60 år.
- Aldersgruppen 25–49 år ligger på 2. plass.
- 5 – 10 % av de som får hudkreft er genetisk belastet.
- Det ser ut til at personer som har hatt hudkreft også er mer utsatt for annen type kreft.
- Solbeskyttelse er forebyggende viktig gjennom hele livet.
Oppsummering
De fleste former for hudkreft kan behandles, spesielt hvis kreften oppdages tidlig. Derfor er en føflekksjekk så viktig. Vi anbefaler alle med føflekker å sjekke føflekkene sine, spesielt de som opplever merkbare endringer som gir plager, blødninger eller svie. Det er bedre å sjekke seg en gang for mye, enn en gang for lite.
