Pigmentflekker – hvorfor oppstår de, og hva skjer i huden?
Pigmentflekker og ujevn pigmentering er vanlig og kan oppstå i alle hudtyper. Noen pigmentforandringer utvikler seg gradvis etter mange år med sol, mens andre kan komme i forbindelse med hormonelle endringer, skader eller irritasjon i huden.
For å kunne vurdere aktuelle tiltak er det viktig å forstå hvilken type pigmentering man har, hvorfor den har oppstått og hvor i huden pigmentet ligger.
Hva er pigment?
Hudens farge bestemmes blant annet av melanin – et pigment som produseres av spesialiserte celler kalt melanocytter. Disse finnes hovedsakelig nederst i overhuden.
Melanocyttene produserer melanin og overfører pigmentet til hudcellene rundt. Melanin bidrar til å beskytte huden mot UV-stråling. Når huden utsettes for sol, øker produksjonen av melanin, og huden blir mørkere og bedre beskyttet.
Pigmentflekker oppstår når produksjonen eller fordelingen av melanin blir ujevn. Det kan dannes for mye pigment i enkelte områder, pigmentet kan bli liggende dypere i huden, eller produksjonen kan bli redusert slik at huden får lysere partier.
Finn våre klinikker her
Hvorfor får vi pigmentflekker?
Det finnes sjelden bare én årsak. Pigmentering påvirkes ofte av flere faktorer samtidig:
Sol og UV-stråling
UV-stråling stimulerer melanocyttene til å produsere mer melanin. Gjentatt soleksponering kan over tid føre til en mer ujevn pigmentproduksjon, særlig i ansiktet, på brystet og på hendene.
Pigmentforandringer kan bli tydeligere lenge etter at selve solskaden oppstod. Også synlig lys og varme kan påvirke enkelte former for pigmentering, særlig melasma.
Hormoner
Hormonelle endringer kan påvirke aktiviteten i melanocyttene. Pigmentering kan derfor oppstå eller bli mer synlig under graviditet, ved bruk av hormonelle prevensjonsmidler eller i forbindelse med andre hormonelle endringer.
Betennelse og irritasjon
Når huden blir betent eller skadet, kan melanocyttene reagere med økt pigmentproduksjon. Dette kan skje etter blant annet akne, eksem, sår, hudplukking, solbrenthet eller behandlinger som har irritert huden.
Arv og hudtype
Arvelige faktorer kan påvirke hvor lett man utvikler pigmentforandringer. Personer med hud som lett blir brun, har ofte en mer aktiv pigmentrespons og kan være mer utsatt for pigmentering etter irritasjon eller betennelse.
Legemidler og sykdommer
Enkelte legemidler og medisinske tilstander kan gi endringer i hudens pigmentering. Ved plutselige, omfattende eller uforklarlige pigmentforandringer bør huden derfor vurderes av lege.
Ulike typer pigmentforandringer
Solrelaterte pigmentflekker
Solrelaterte pigmentflekker, ofte kalt solar lentigo, er avgrensede brune områder som gjerne oppstår på hud som har vært mye eksponert for sol. De blir vanligere med alderen, men skyldes først og fremst den samlede UV-belastningen huden har vært utsatt for.
Melasma
Melasma viser seg ofte som symmetriske, brune eller gråbrune områder i ansiktet, særlig i pannen, på kinnene, over overleppen eller langs kjeven.
Tilstanden har en sammensatt bakgrunn der blant annet genetisk disposisjon, hormoner, UV-stråling, synlig lys og varme kan spille inn. Pigmentet kan ligge både overfladisk og dypere i huden. Melasma regnes som en tilbakevendende pigmenttilstand, og målet vil ofte være å holde den mest mulig stabil fremfor å love at den forsvinner permanent.
Postinflammatorisk hyperpigmentering
Postinflammatorisk hyperpigmentering, ofte forkortet PIH, kan oppstå etter betennelse eller skade i huden. Når huden reparerer seg, kan det bli liggende igjen mørkere områder etter for eksempel akne, eksem, utslett, sår eller irritasjon.
Hvor lenge pigmenteringen er synlig, avhenger blant annet av hudtype, hvor kraftig betennelsen har vært, soleksponering og hvor dypt pigmentet ligger.
Hypopigmentering
Hypopigmentering betyr at et område har mindre pigment enn huden rundt. Det kan oppstå etter betennelser, infeksjoner, skader eller arrdannelse. Helt hvite områder kan også være forbundet med hudtilstander som vitiligo.
Lyse pigmentforandringer behandles annerledes enn mørke pigmentflekker og bør vurderes faglig før man setter i gang tiltak.
Kan pigmentflekker behandles?
Det finnes hudpleie og behandlinger som kan bidra til å dempe synligheten av enkelte pigmentforandringer og gi en jevnere hudtone. Hva som er egnet, avhenger av typen pigmentering, årsaken, hudtypen og hvor i huden pigmentet befinner seg.
Aktuelle tiltak kan blant annet være:
- konsekvent solbeskyttelse
- hudpleie med ingredienser som påvirker pigmentproduksjon og cellefornyelse
- eksfolierende eller kjemiske peelinger
- microneedling
- enkelte lys- og laserbaserte behandlinger
Ikke alle metoder passer for alle typer pigmentering. For kraftig eller feil behandling kan irritere huden og i enkelte tilfeller gjøre pigmenteringen mer synlig. Dette gjelder særlig ved melasma og hos hudtyper som lett utvikler postinflammatorisk pigmentering.
Resultatet av behandling varierer fra person til person. Pigmentering kan reduseres uten å forsvinne helt, og nye pigmentforandringer kan oppstå. Vedlikehold og beskyttelse mot sol vil ofte være en viktig del av oppfølgingen.
Finn våre klinikker her
Solbeskyttelse er grunnlaget
Daglig bruk av bredspektret solbeskyttelse kan bidra til å forebygge at eksisterende pigmentering blir mørkere og redusere risikoen for nye solrelaterte pigmentforandringer.
Ved melasma kan også beskyttelse mot synlig lys være relevant. Farget solbeskyttelse med jernoksider kan gi en bredere beskyttelse enn tradisjonell solkrem alene.
Riktig vurdering før behandling
Pigmentflekker kan se like ut, selv om de har forskjellige årsaker. En faglig vurdering av huden er derfor viktig før man velger produkter eller behandling.
Føflekker og pigmenterte hudforandringer som er nye, vokser, endrer form eller farge, klør, blør eller skiller seg tydelig fra de andre, skal ikke behandles kosmetisk før de er vurdert av lege.
En konsultasjon kan gi bedre forståelse av hva slags pigmentforandring det dreier seg om, hvilke tiltak som eventuelt kan være aktuelle, og hvilke forventninger det er realistisk å ha.
Finn våre klinikker her
